Japan dag 13

Våknet etter første natt i Daimo-in temple:
Det startet med frivillig bønn på morgenen kl. 07, og de som ba fikk lykkeamulett. Her var det bare noen få av oss som deltok, da de fleste  trengte litt mer søvn. 
Det hjalp ikke så mye med tanke på søvn, når munkene begynte å slå på ulike apparater og synge bønner med de tynne veggene i templet. Så litt synd på de som sov egentlig. Men det var koselig å være med på bønn. Munkene sang og vi fikk sangen (bønn) på papir, slik at vi skulle være med å synge, noe vi faktisk prøvde på. Etterhvert så ble vi kalt frem en og en. Da skulle vi sette oss ned på kne, bukke, for så å ta sand fra den ene krukken og legge den i den andre tre ganger, før man bukket igjen. De tre gangene stod for familie, Budda og seg selv. Munken sang bønnene underveis, før og etter.

Når seremonien var ferdig, fikk vi som hadde deltatt på morgenbønn en lykkeamulett hver, som skulle beskytte oss videre på reisen. Det var en spesiell opplevelse som var verdt å være med på.

Etter morgenbønn fikk vi frokost. 

Vegansk i dag også. Dette er jo hva munkene spiser til vanlig i templet. Ganske lik middagen i går men noe mindre. Noe var godt og noe var ikke godt, men smakte på alt selvfølgelig.

Besøk Garan tempel, og 7/11.(matbutikken) 

Legenden sier at Kobo Daishi, grunnleggeren av Shingon-buddhismen, kastet sin sankosho (et dobbel-endet, trekantet buddhistisk seremonielt verktøy) fra Kina, hvor han hadde studert, mot Japan. Tilbake i Japan, mens han var på leting etter et sted å ha hovedkvarter for sin nye religion, kom han over sankoshoen hans satt fast i grenene til et furutre på Koyasan og startet byggingen av Garan, Koyasans sentrale tempelkompleks. Furutreet, som fanget sankoshoen, vokser fortsatt der.

 De to mest fremtredende bygningene i Garan er Kondo-hallen og den enorme Konpon Daito-pagoden. Kondo-hallen er en stor tempelhall i tre hvor det holdes store seremonier. Bygningen har brent ned flere ganger i løpet av århundrene, og den nåværende hallen dateres tilbake til 1932. Den har et bilde av Yakushi Nyorai, medisinens og helbredelsens Buddha. 

Ved siden av Kondo-hallen står vermiljonen Konpon Daito-pagoden, en 45 meter høy, to-etasjes pagode i tahoto-stil. En statue av Dainichi Nyorai (kosmisk Buddha, også kjent som Variocana), den sentrale Buddha i Shingon-buddhismen, står midt i pagodens indre og er omgitt av statuer og malerier på søyler, som til sammen utgjør en sjelden tredimensjonal mandala (et metafysisk kart over kosmos). Mandala er vanligvis todimensjonale malerier. 

Kobo Daishi begynte å bygge Kondo Hall og Daito Pagoda, men han klarte ikke å fullføre dem selv. Hans etterfølgere fullførte byggingen av de to hovedstrukturene og utvidet også eiendommen til Garan med flere ekstra haller og pagoder over tid. Blant disse er Toto (østlig pagoda), Saito (vestlig pagoda), Miedo (grunnleggerhall) og Koya Myojin-helligdommen, som omslutter Koyas lokale kami (shinto-guder). (japan-guide.com)  https://www.japan-guide.com/e/e4902/.html 

Det var en del røde, fine, bygninger med flott natur rundt. Vi gikk sammen som en gruppe først før vi fordelte oss rundt omkring. Tilslutt gikk jeg alene rundt og tittet, det var litt deilig i dag. Da jeg følte meg ferdig så gikk jeg på 7/11 (matbutikk) for å kjøpe noe mat og litt kos til senere.

Så gikk jeg tilbake til templet for å hente bagasjen, før vi dro videre til neste sted.

På veien dit var det 7 ulike transportmidler, buss, tog, taubane, tog, buss osv. Jeg ble så reisesyk og kvalm, enda jeg hadde tatt reisesyketabletter. 

Når vi først kom fram til hotellet var vi allerede forsinket til det vi skulle gjøre, så rakk bare lempe kofferten inn på rommet og gå på do før vi måtte dra.

Hotellelt het:

Hotell Kuretakesou Hiroshima Otemachi. Et flott hotell. Stort rom med bad og dusj, gode senger. Var også TV der.

Vi skyndte oss ut og til den lokale guiden vår i Hiroshima Peace Memorial Park som skulle vise oss rundt der. Utrolig fin person og en flink guide. Vi startet ved Atomic Dome. Peace Bell. Etarnal flame. 

Litt om  Hiroshima's Peace Memorial Park (平和記念公園, Heiwa Kinen Kōen) 

En av de mest fremtredende funksjonene i byen. Selv besøkende som ikke leter etter det vil sannsynligvis snuble over den store parken på over 120 000 kvadratmeter. Trærne, plenene og turstiene står i sterk kontrast til det omkringliggende sentrumsområdet. 

Før bomben var området til det som nå er Fredsparken det politiske og kommersielle hjertet av byen. Av denne grunn ble det valgt som pilotens mål. Fire år til dagen etter at bomben ble sluppet, ble det bestemt at området ikke skulle bygges om, men i stedet vies til fredsminneanlegg.  

Atom bombe kuppelen (A-Bomb Dome)

Også kjent som Hiroshima Peace Memorial, er det som er igjen av den tidligere Prefectural Industrial Promotion Hall. Bygningen fungerte som et sted for å promotere Hiroshimas industrier. Da bomben eksploderte var den en av få bygninger som ble stående, og er det fortsatt i dag. A-Bomb Dome, som står på UNESCOs verdensarvliste, er en håndgripelig kobling til Hiroshimas unike fortid.

Mellom museet og A-Bomb Dome er Cenotaph for A-Bomb Victims. Cenotaph er en buet grav for de som døde på grunn av bomben, enten på grunn av den første eksplosjonen eller eksponering for stråling. Under buen er en steinkiste som inneholder et register over disse navnene, som det er over 220 000 av. Hvert år på årsdagen for bomben holdes det en seremoni i parken. Taler holdes, kranser legges ved Cenotaph, og et øyeblikks stillhet blir observert kl. 8.15, det nøyaktige øyeblikket av detonasjonen. Andre aktiviteter foregår hele dagen, og mange ansatte er ansatt for å hjelpe utenlandske besøkende. https://www.japan-guide.com/e/3400.

Museum:

Parkens hovedanlegg er Peace Memorial Museum. Museet består av to bygninger og kartlegger historien til Hiroshima og fremkomsten av atombomben. Hovedfokuset er imidlertid på hendelsene den 6. august: slippet av bomben og dens utfall i menneskelig lidelse. De personlige opplysningene som vises er ganske opprørende og tjener til å minne om at vi ikke bør ta fred for gitt.

Museet handler om Hiroshimas fortid. 

Her viser de bilder av barn og voksne som har dødd, hvordan de døde og klær de brukte. Her var jeg fortsatt bilsyk så gikk litt fort igjennom, når jeg var helt igjennom første etasjen så satt jeg meg på en benk. Følte meg sykt kvalm og sliten, reisesyken hadde fortsatt ikke gått over, så jeg ga beskjed og gikk tilbake til hotellet. "Skummet" kjapt igjennom alle tre etasjene. Historien var selvfølgelig interessant, trist og spennende, men kroppen  min som ikke klarte alt i dag. Hadde jeg følt meg litt bedre hadde jeg selvfølgelig prøvd å få med meg alt, men sånn er det ikke alltid.

Etter museet skulle vi spise middag med hele gruppen på Hondori Street, men jeg følte meg fortsatt dårlig  så jeg ble igjen på hotellet. Men jeg hadde en fantastisk romkamerat, som kjøpte med middag til meg. Hamburger,  fries og noen pannekaker til meg, det var veldig snilt og koselig. Fikk i meg litt etterhvert.

Alt i alt en litt blandet dag, stressende, kvalm, slitsom men fantastisk og spennende dag. Vært med munkene på bønn, besøkt ulike templer, byttet hotell, besøkt Hiroshima memorial park og lært om hva som faktisk skjedde. Ble dårlig, fikk mat, og slappet av.